Dette bør du sitte igjen med
- Kunden bør som hovedregel kontrollere eget domene og andre driftskritiske kontoer.
- Hosting er en driftstjeneste – det betyr ikke at leverandøren bør eie kundens digitale identitet.
- Avklar på forhånd hva som kan flyttes og hva som utleveres ved avslutning.
- Tredjepartslisenser og generiske leverandørkomponenter kan ha andre rettigheter enn kundespesifikk kode og innhold.
Domenet er den viktigste digitale nøkkelen
Domenet peker kunder, e-post og andre tjenester til riktig sted. Mister virksomheten kontroll over domenet, kan konsekvensene bli langt større enn at selve nettsiden er nede.
Digitalmakkers anbefaling er at kunden står som abonnent eller kontoeier når det er praktisk mulig, mens leverandøren får delegert tilgang til det som må administreres.
Skill mellom domene, DNS og hosting
Domene er navnet, for eksempel virksomhet.no. DNS er pekerne som forteller hvor nettside, e-post og andre tjenester skal finnes. Hosting er stedet eller plattformen nettsiden faktisk kjøres fra.
De tre kan ligge hos samme leverandør, men de er ikke det samme. Det er nyttig å vite dette når en løsning skal flyttes eller feilsøkes.
Hva betyr det å «eie nettsiden»?
Begrepet er ofte for upresist. Kunden eier normalt eget innhold og egne data. For kode og design må avtalen forklare hvilke rettigheter kunden får og hva leverandøren beholder.
En rimelig modell er at kunden kan bruke, flytte og videreutvikle kundespesifikk kode og filer, mens leverandøren beholder generiske metoder, designsystem, standardkomponenter og generell kunnskap.
Spør om disse tingene før du signerer
- Hvem står som eier eller abonnent av domenet?
- Hvem har tilgang til DNS?
- Hvem eier hostingkontoen eller deployplattformen?
- Kan kundespesifikk kode og avtalte filer utleveres?
- Kan løsningen flyttes til en annen leverandør?
- Hvilke fonter, bilder, plugins eller andre lisenser følger egne vilkår?
- Hva skjer med tilganger og data når avtalen avsluttes?
Unngå teknisk innlåsing som forretningsmodell
En god leverandørrelasjon bør vare fordi kunden er fornøyd med leveransen, ikke fordi det er teknisk vanskelig eller dyrt å gå.
Noen plattformer er naturlig proprietære og kan fungere utmerket. Poenget er ikke at alt må være flyttbart på samme måte, men at begrensningene skal være tydelige før kunden kjøper.
Dokumenter de kritiske kontoene
- Domene og registrar
- DNS
- E-post
- Hosting eller deployplattform
- Git-/kodeplattform der det er relevant
- Search Console og analyse
- Skjema, booking og andre integrasjoner
- Hvem som har administratortilgang og hvordan den kan fjernes
Ved leverandørbytte: gjør det i riktig rekkefølge
Sikre først kontroll over domene og kontoer. Ta deretter kopi av kode, filer, data og nødvendig dokumentasjon. Flytt eller bygg ny løsning før gammel tjeneste avsluttes når det er mulig.
Til slutt fjernes gamle tilganger som ikke lenger trengs. En ryddig exit er et kvalitetstegn, ikke et nederlag.